I dagens samfunn drukner vi av overstimulering og raskt dopamin fra sosiale medier, nyheter, underholdning, sukker og raske karbohydrater. Dette gjør at vi blir sløve, trøtte og irritable. 

Dopmain gir oss små “belønninger”, og det føles veldig godt i øyeblikket, men det gjør også at vi mister evnen til å kjenne på ekte følelser.

Samfunnet vårt dyrker kulturer som produktivitet, prestasjon og det å være “pålogget”, noe som gjør at vi har lite rom for stillhet, nærhet og pauser. Da blir det enklere for oss å velge det som gir rask belønning i stedet for å møte det som er vanskelig.

Mange går rundt med uro, stress og uforløste følelser i kroppen. Når vi ikke rommer disse følelsene, søker vi tilflukt i alt som gjør at vi slipper å kjenne på dem. Vi nummer ned gjennom overstimulering og rask dopamin. 

Når vi nummes lenge nok, mister vi kontrakten med oss selv. Kroppen begynner å rope - med sykdom, smerte og utmattelse. Sinnet begynner å roper - med angst, uro og tomhet. 

Et numment menneske stiller færre spørsmål og tar opp færre kamper. Vi blir enklere å styre når vi er slitne, distraherte og fanget i hverdagsstress. Hvis vi hele tiden føler at noe mangler, kjøper vi mer - klær, gadget, opplevelser, mat og mer. Jo sjeldnere vi stopper opp, desto mindre rekker vi å lytte innover og spørre oss selv: “Er dette egentlig livet jeg vil leve?”